Torvikbukt er en perle av en bygd på Nordmøre. Jeg er så heldig å ha familie med hytte her, så da vi ble invitert på helgetur hit, pakket jeg kameraet med vidløftige drømmer om et heftig panoramabilde fra Orsetsetra.
Dessverre gjorde uheldige omstendigheter at det ikke ble noen tur til Orsetsetra, men jeg hadde bitt meg fast i tanken om et panoramabilde, så panorama skulle det bli, om så kun fra verandaen. Og for å utfordre meg selv litt ekstra, fikk jeg en fiks ide om å lage et stort panorama i kombinasjon med eksponeringsblanding, dvs. at jeg tok to bilder i hver posisjon, ett overeksponert og ett undereksponert. På den måten kunne jeg få fram de vakre grønnfargene i terrenget, og samtidig unngå at himmelen ble for lys under solnedgangen som jeg tenkte å fotografere. Deretter skulle jeg bare sy alt sammen. Enkelt!
Jeg tok forresten et bilde fra samme sted litt tidligere i år, da med en enkelt eksponering. Tanken var å gjøre neste bilde større og bedre enn det forrige, for man vil jo helst forbedre seg fra gang til gang. Her er det opprinnelige bildet:
Utsikten fra verandaen er det i hvertfall ikke noe å si på. Men tilbake til nåtiden:
Problemene startet allerede før jeg begynte å fotografere. Jeg hadde sjekket tidspunkt for solnedgang, men glemte å kompensere for at sola i Torvikbukt ikke går ned i horisonten, men bak et fjell. Dermed begynte solnedgangen lenge før jeg hadde tenkt. Jeg hev opp stativet, dobbeltsjekket kamerainnstillingene (det lærte jeg i hvert fall fra forrige runde), og satte i gang å knipse. Solen var nå begynt å forsvinne bak fjellet.
Hvis du noen gang har studert en solnedgang i detalj (det har tydeligvis ikke jeg), så har du kanskje blitt overrasket over hvor fort sola beveger seg ned i sjøen eller bak fjellet. Da jeg begynte å knipse på ene siden av panoramaet, innså jeg fort at jeg ikke kom til å rekke bort til sola før den var borte. Dermed måtte jeg hoppe rett over til ramma for sola, slik at jeg rakk denne før den forsvant. I stresset med dette, klarte jeg å feileksponere forgrunnen, slik at den ble alt for mørk. Pytt pytt, tenkte jeg, jeg fikser det i Lightroom etterpå.
Noen minutter senere, hadde jeg fotografert ferdig alle bildene i panoramaet, og sto da igjen med 10 bilder i 5 par, hulter til bulter pga stresset, og det ene fullstendig undereksponert. Og dette var den enkle delen av jobben! Her er et eksempel på to bilder jeg ønsket å slå sammen for å bruke himmelen og sjøen til det ene bildet, og trær/jorder på det andre:
Det hører med til historien at nymånen som er synlig i bildet, litt senere hang stor og fin rett over fjelltoppen. Jeg tenkte at den var kul, og planla å zoome helt inn på den med fjelltoppen under og ta et fantastisk månebilde. Men da jeg kom tilbake etter et kort avtrede på naturens vegne, var den allerede sunket bak fjellet. Moralen er altså: Har du et fint bilde i sikte, så ta det med en gang!
Men tilbake til panoramaet. Noen dager senere sitter jeg foran pc'en og tenker på hvordan i huleste jeg skulle klare å sy sammen dette lappeteppet til et vakkert panorama?
Jeg skal ikke plage leseren med alle detaljer, men jeg kan informere om at dette flere ganger fremsto som en oppgave som krevde svart belte i Photoshop. Utfordringen var at jeg ville bruke sjøen fra det ene bildet, mens trærne som sto foran sjøen skulle hentes fra det andre bildet. Og når jeg forsøkte å lage en lagmaske som blandet disse, fikk trærne en grusom glorie rundt seg som overøst med radioaktiv nedbør. Jeg må ha sett minst 50 Youtube-videoer i jakten på tips. Strategier jeg forsøkte og som feilet var:
HDR-funksjon i Photoshop: Automatisk blanding ga grusomt resultat
Lagmaske fra kanaler: Ga gjennomsiktig resultat
Lagmaske fra fargeområde: Ga glorie
Innsnevring av utvalg: Fjernet grener og fungerte dårlig
...Samt en rekke andre teknikker som ikke fungerte
Til slutt fikk jeg et brukbart resultat ved å lage en lagmaske fra kanaler, senke nivåer for å gjøre masken til sort/hvitt og deretter fjerne glorien i trærne ved å møysommelig hente fram bakgrunnen med en svak pensel. Resultatet ble at trærne ble mørkere der de hadde sjø i bakgrunnen, noe som ikke ser helt naturlig ut, men med en passelig balanse ble det ikke så verst. Dette gjorde jeg for alle 5 par med bilder, og det tok timesvis. Til slutt sydde jeg sammen bildene til et panorama med Photoshop sin panorama-funksjon, og resultatet ble faktisk ikke så verst. Jeg kunne endelig ta kveld.
Søvn er aldri feil, og etter å ha koblet av litt, og med forhøyet selvfølelse av at jeg tross alt hadde klart oppgaven noenlunde, så gøv jeg løs på nytt med fornyet energi. Jeg fant to lovende videoer som viste teknikker for fjerning av glorie, og jeg kom opp med den "geniale" ideen (duh!) om at jeg burde slå sammen de lyse eksponeringene og de mørke til hvert sitt panorama i Lightroom først, slik at jeg i stedet for 10 lag i Photoshop ville ende opp med 2. Jeg fikk fornyet tro på at jeg nå kunne heve kvaliteten flere hakk.
For å gjøre en lang historie kort, ser du resultatet her. Og om du har holdt ut i denne langtekkelige historien og lest helt hit, så er det et tegn på at enten er du en fotonerd som meg, eller så har du anlegg for å bli det! :)
Comentários