Karihola - Mygg Maximus

Det er tidlig i August, og det har regnet stort sett hele dagen. Klokka er over ni, og jeg pakker fotosekken for å rekke siste mulighet for en fotoshoot. Tidligere ville jeg nok tenkt at ingen sol = ingen fotografering, men jeg har sett noen videoer på Youtube, denne gangen av ett av mine forbilder, Nigel Danson. I en bestemt video jeg bet meg merke i, kom han med flere tips til hvordan man kan benytte en hver værtype til ulike typer fotografering, enten det er regn, vind, tåke eller sol. Jeg tenker også at selv om solnedgangen i Karihola er fin, så finnes det også andre motiver enn solnedganger, så jeg legger avgårde uten noen annen plan enn å ta ting på sparket, og prøve å finne noe annet enn en solnedgang å fotografere.

Når jeg ikke er bundet av det spesifikke tidspunktet for solnedgangen, tar det litt press ut av situasjonen, og jeg kan vandre fritt omkring og bare nyte omgivelsene og se om det dukker opp en komposisjon. Allerede i starten av løypa er det en litt ok sti omgitt av grantrær, som kanskje kan bli noe. Jeg tar et bilde med mobilen for å vurdere hvordan det blir på skjermen. Dette er et veldig nyttig triks som jeg har begynt å bruke hele tiden. Komposisjonen er grei nok, men ikke interessant nok til at jeg pakker ut kameraet, så jeg går videre.

Det har regnet og er vått i gresset, men nå er det oppholds og det har klarnet opp litt. Jeg velger en sti jeg ikke bruker så ofte, for å komme lenger ned mot sjøen. Der åpenbarer det seg et vakkert skue.

Jeg hadde jo tenkt å ikke fotografere solnedgangen, men skjebnen ville det annerledes. Her er det bare å kapitulere, og hive opp stativet. I tillegg til nydelig rosa skjær over Grip, er det også et nydelig lysspill i skyene mot Nordvest. I tillegg har lyngen blitt lilla, så her ligger det an til et vidvinkelskudd.

Jeg trekker meg litt tilbake for å få med mer lyng i forgrunnen. Området er myr-aktig, og lufta er varm og fuktig etter regnet. Jeg blir fort angrepet av en hærskare enorme mygg. Jeg kommer forberedt, og smører på med myggmiddel beregnet for tropiske mygg innkjøpt til en Thailand-tur for et par år siden. "Skal ikke brukes i ansiktet" står det, men det er jo der de biter, så jeg definerer ad hoc min egen grense mellom hva som er ansikt og hva som er hals og kjører på. Nå er det på tide å få noen bilder.

Jeg kjører ulike motiver, noen med fokus stacket forgrunn, andre hvor jeg zoomer inn på spesifikke elementer i sjøen. Jeg forsøker å fange lysspillet som er helt intens, men føler ikke at jeg klarer å yte det rettferdighet.

Myggen har tydeligvis ikke fått advarselen om at nervegift er dårlig for dem, og har et herlig festmåltid. Jeg biter tennene sammen og gjør ferdig de siste skuddene. Dette er ikke noe værende sted, jeg må nærmere sjøen.

På berget helt nede ved sjøen, finner jeg en nydelig liten komposisjon. Et lite skjær et stykke ut i vannet har en liten fordypning, og om jeg stiller meg på riktig sted, får jeg Grip i bakgrunnen, rett over fordypningen. Dette bør bli en sikker vinner!

Etter hvert svinner lyset hen, og det er på tide å komme seg hjemover. Med den rautende hjorten fra en tidligere tur friskt i minnet, er jeg litt ekstra obs på dyrelivet som tydeligvis blomstrer i skumringen. Denne gangen ser jeg ingen hjort, men til gjengjeld hopper det en stor frosk rett foran meg. Jeg klarer å knipse et bilde av den før den forsvinner.