En helg tidlig i August, bestemte vi oss for å ta en familietur på Breilia, Kristiansunds nest høyeste fjell. Kamerasekken var en selvsagt følgesvenn, og siden jeg tidligere hadde skrytt av hvor god plass det var til både kamerautstyr og familieutstyr, fikk jeg gleden av å bære både mat, vann og diverse for familien. Det ble en tung sekk, men ikke verre enn at det var levelig, mye takket være ekstremt god ergonomi og hoftestropper på min Lowepro sekk. Siden dette er en litt lengre tur (for oss i hvert fall), pakket vi også hiking-stavene våre, noe som skulle vise seg å være et smart trekk.
Turen startet fra parkeringsplassen og videre oppover en fin sti. Været var upåklagelig. Dette er en svært populær tur, og løypa er godt opparbeidet. Siden stien går gjennom flere myrpartier, er det lagt ut gangbruer over de våteste partiene. Turen er oppgitt til å være 1t 50min, og de sprekeste gjør den nok unna på godt under en time. I vår gruppe med variabel form, tung sekk og barn i følget, regner vi med å bruke det dobbelte.
Turen starter med noen enkle partier uten for bratt stigning, deretter kommer det bratteste partiet opp på et platå. Det som er med Breilia er at man fort kan bli lurt til å tro at man er på toppen når man kommer til platået, men da er man knapt halvveis.
Videre er det et godt stykke som er ganske flatt, over flere gangbroer over myrterreng. Til slutt er det et litt brattere parti igjen opp til toppen.
Vi basket oss opp til platået og det første bratte partiet. Hiking-stavene kom godt til nytte her. På platået tok vi en pause og så på utsikten, som er helt nydelig. Den yngste i følget uttrykte stor misnøye da hun skjønte at vi ikke var på toppen, men etter litt påfyll av næring, var alle mer eller mindre klar til å gå videre.
Gangbroene i mellompartiet er heldigvis lite krevende, og gjør det mulig å samle krefter før det siste bratte partiet opp til toppen. Og før vi vet ordet av det, står vi på toppen og nyter en fantastisk utsikt. De to andre kan slappe av, mens det er nå fotografens jobb starter.
Jeg spretter opp, og leter etter en god komposisjon for et bilde. Utsikten er spektakulær til alle kanter. Et bilde av byen er selvsagt, kanskje også et panorama. Men i motsatt retning finner jeg en annen mulighet. Det er tidlig på ettermiddagen og sola står høyt, men det er heldigvis noen skyer som demper lyset noe. Dette skaper også noen lysvariasjoner i skogen mot sør-vest, som jeg vil prøve å fange.
På grunn av det sterke lyset, tar jeg flere varianter av undereksponering. Dette skal vise seg å være lurt, da jeg senere finner ut at jeg ender opp med å benytte et av de mørkeste variantene, siden det er lettere å løfte skygger enn å dempe highlights i etterprosesseringen.
Deretter går jeg videre til andre siden, for å ta et bilde i retning byen. Jeg tar en focus stack med tre fokusområder, forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Igjen sliter jeg med eksponeringen, og burde undereksponert som i forrige bilde, men ender opp med en bakgrunn som er fullstendig overeksponert. Jeg får reparert det noe i etterbehandlingen, men her er det lærdom å hente. Uansett, sluttresultatet får tale for seg:
Jeg prøver meg også på et panoramabilde, men dette blir totalt mislykket pga overeksponering. Her spiller ikke lysmåleren helt på lag, selv om noe må kunne tilskrives vanskelige forhold.
Belønning for strevet - "giflor" :)
Etter at fotografen har fått sitt, begynner vi på turen tilbake. Her kommer hiking-stavene virkelig til sin rett! I tillegg til å gi ekstra støtte og balanse, er de også helt geniale for å spare middelaldrende knær, siden man kan legge mye av vekten på stavene i stedet for knærne.
Vel nede igjen, kan vi registrere at vi har brukt ca 3.5t opp og ned. Det holder nok ikke til noen rekort, men det holder i massevis til å slappe av på sofaen med god samvittighet resten av dagen! :)
Resultater
1/60 sek, f/11, ISO 100
28mm
1/20 sek, f/11, ISO 100
28mm
Comments