Jeg blir av og til beskyldt av min bedre halvdel for å ha uflaks, og da vi på nytt skulle prøve oss på en litt lengre fjelltur på Averøya, var det dermed duket for mye spenning rundt om vi denne gangen skulle få nyte utsikten fra toppen, eller om vi på nytt skulle bli ofre for tåke.
På forrige tur, fikk vi et lite frampeik i form av tjukk tåke i Atlanterhavstunnelen. Når vi kjører inn i tunnelen denne gangen, blir vi ikke møtt av tett tåke, men i stedet av en rekke med rundt 15 sportsbiler som suser forbi i full fart. Her var det Porscher, Lambhorginier og Ferrarier m.m i fargerikt fellesskap. Mon tro om det er film-crewet til Tom Cruise som er på veil til eller fra settet? Og sitter han i en av bilene? Vi tolker det som et godt omen, og kjører videre.
Turen i bilder
Turen starter på en sti gjennom en granskog
Her går det greit unna. Så kommer vi etter en liten stund over på en mer kronglete sti oppover mot fjellet.
Vi passerer en fin liten elv. Ser for meg at det kan være noen fine fotomotiver her om lyset hadde vært litt bedre.
Etter hvert kommer vi over skoggrensa, og nå begynner utsikten å ta form.
Jo høyere vi kommer, jo mer fantastisk blir utsikten. Men det er faretruende lavt skydekke, så de høyeste toppene er dekket.
Foreløpig kan vi se toppen. Eller er det toppen...?
Tåke kommer krypende...
Nok en gang er vi i den situasjonen at toppen er omgitt av tåke. Vi har valget mellom å snu eller å trenge oss gjennom tåka for å nå toppen. Det oppstår en liten diskusjon om akkurat dette, spesielt siden vi ikke aner hvor langt unna toppen er. Heldigvis møter vi et par på vei ned, som kan fortelle at toppen ikke er langt unna.
Vi bestemmer oss for å gå til toppen. Gleden er stor da det viser seg at det bare var 50-100 meter igjen!
Dessverre er det ikke noe utsikt å glede seg over. Dette er skikkelig deja vu!
Like fullt, så føles det godt å nå toppen. Det er sjelden mat smaker så godt som på en fjelltopp! Vi bekymrer oss litt for om tåka skal være med oss hele veien ned, men heldigvis letter den et stykke under toppen, og vi kan nyte utsikten på nedturen.
Litt skuffet er vi likevel, for utsikten fra toppen mot andre siden er visstnok spektakulær. Det får bli neste gang!
Fotografering
Jeg hadde lave ambisjoner for fotograferingen denne turen. Den høyeste ambisjonen var å ta et panoramabilde fra toppen, men det falt i fisk. Jeg klarte å produsere (i tillegg til mobilbildene) ett bilde fra et platå midtveis, hvor vi kan se mot vest. Det var mye vind og vanskelige forhold, men jeg fikk da tatt et bilde som ble sånn passelig bra.
Resultater
1/60 sec, f/10, ISO 100, 28mm
Comments